De fleste av oss ønsker å lære hunden forskjellige ting gjennom hele livet. Det er et gammelt ordtak som heter at det ikke går an å lære en gammel hund å sitte, men den myten kan vi avlive her og nå. En gammel hund lærer litt saktere enn en yngre, men samtidig har den gamle hunden mer erfaring å bygge på og kan derfor lære like fort som en yngre hund.
Som tidligere nevnt lærer en valp under syv måneder ekstremt fort (husk at den også lærer uvaner like fort!), derfor er det viktig at man utnytter denne alderen til å lære dem mye. Kanskje noe av det viktigste man kan lære hunden i denne perioden er å tenke selv. Hold frem en godbit og la hunden finne på ting for å oppnå godbiten. Det bør kanskje også nevnes at det ikke alltid er positivt med hunder som tenker selv. En hund som ligger i fellesdekk i en lydighetsprøve og begynner å finne på nye og morsomme triks for å få tiden til å gå er ikke alltid like ønskelig!
Når man ønsker å lære en hund noe er det et par forutsetninger som må være til stede. For det første må hunden være rolig. Det nytter ikke å forsøke å lære hunden noe dersom den virrer rundt og er kjempestresset fordi for eksempel husets andre hund spiser. I tillegg må det være kontakt mellom hund og eier. Dersom hunden er mer opptatt av naboens katt enn av deg får du ikke lært den noe som helst! Det er ikke noe krav om øyenkontakt, men definitivt en fordel dersom hunden retter blikket sitt opp mot ansiktet ditt, siden du da vet med sikkerhet at hunden din ikke har tankene sine alt for mange andre steder. Merk også at en del hunder ikke ønsker å ta blikkontakt med deg da dette for hunden oppfattes som et dominant signal og noe de derfor ønsker å unngå. For slike hunder er det tilstrekkelig at de fokuserer et eller annet sted i ansiktet ditt.
Når du så har oppnådd ro og kontakt
kan du begynne å lære hunden din det du ønsker. Det finnes mange forskjellige
måter å lære inn noe og uansett spiller det ingen rolle hvilken metode du ønsker å benytte så
lenge metoden fungerer og hunden din synes det er gøy. Det er klart at en av
metodene som fungerer fortest når det gjelder innlæring er straff, men hvor gøy
hunden synes det er blir et helt annet spørsmål!
Når du så er helt sikker på at hunden kan det du ønsker kan du begynne å
stille krav til den, du kan kreve at den skal høre, du kan gjøre øvelsene
vanskeligere og kreve mer presisjon før belønning oppnås. Dersom du tror at hunden din kan
det du ber om, men den allikevel feiler flere ganger kan det være nyttig å spørre
seg om hunden virkelig har forstått hva du ville og kanskje gå tilbake og
repetere tidligere steg.
De fleste av oss er vel i bunn og grunn late både hunder og mennesker, men det er også en enorm tilfredsstillelse og ha utført et godt stykke arbeid, enten det er å jogge en tur, male listene på soverommet, eller gå et helt lydighetsprogram. For å få hunden vår med oss på læring og trening må vi motivere den til å bli med. Motivasjonen vil da være ønsket om å utføre handlingen, dvs. drivkraften, mens belønningen er målet med å utføre handlingen. Ofte kan belønningen være motivasjonen, og dersom handlingen er gøyal øker motivasjonen tilvarende. Tenk på hvor gøy en liten grand danois synes det er å ødelegge skumgummimadrassen sin, her er det definitivt en handling som er så festlig at motivasjonen til å gjøre det går fullstendig i taket!
Det er flere ting som motiverer en hund, det å få være med ut, det å få være med ”sjefen”, det å få noe den andre hunden ikke får, det å få belønning i form av oppmerksomhet, kos, klapp og godbiter. Alle disse kan vi spille på når vi ønsker å motivere hunden vår til å gjøre en innsats.
Det er mange som benytter lek som belønning og aktivisering noe jeg på det sterkeste vil fraråde alle. Da tenker jeg på lek i form av drakamper og kasting av gjenstander som pinner, baller, kongballer, etc. Det man spiller på da er i bunn og grunn hundens iboende jaktadferd.
Hvis vi tenker oss en ulveflokk som er på jakt starter hele jakten med et grovsøk, dvs. en av ulvene får ferten av noe og står og snuser opp i luften. Mens den står og snuser vil den bestemme seg for om den lukten den har fanget opp er noe å satse på og jakte videre på. Våre hunder gjør akkurat det samme, men det er ikke vanskelig å avbryte verken hunden eller ulven i denne fasen av jakten. Så går ulven videre i et finsøk, hvor den har nesen i bakken og følger sporet. Nå begynner det å bli litt vanskeligere å få avbrutt jakten, men det er fortsatt fullt mulig. Så når ulven kommer nær nok får den øye på byttet og går over i snikfasen. Her begynner det å bli rimelig intenst, og det er svært vanskelig å avbryte en ulv eller en hund som sniker seg innpå noe. Så, dersom ikke byttet har lagt merke til ulven og flyktet, starter selve angrepet, ulven raser fremover for å prøve å fa tak i byttet. Etter angrepet følger avlivning og til slutt spising. Intensiteten i adferden vil øke etter som jakten går over i en ny fase og det å avbryte en hund som angriper kan være svært vanskelig.
Når du kaster for eksempel en pinne til din hund trener du på de siste momentene i jakten, nemlig angrep og avlivning. For de fleste av oss er ikke dette ting hunden vår trenger å trene på i det hele tatt, for det er svært få hunder i dag som trenger å gå på jakt for å få mat! I tillegg har man alltid faren for at hunden skal skifte retning og heller konsentrere seg om det barnet som løper på gangveien enn den pinnen du allerede har kastet 20 ganger. Og det er her de farlige situasjonene oppstår både for barn og for andre hunder. Det er et faktum at det hvert år avlives små hunder som har blitt angrepet av større hunder som plutselig så noe annet og interessant isteden for den leken de egentlig løp etter.